Ferritisk perlit stål står for det store flertallet av total stålproduksjon. De er vanligvis jernkarboner som inneholder mellom 0,05% og 0,20% karbon og legeringer av andre små legeringselementer tilsatt for å forbedre utbyttestyrken og seigheten.
Mikrostrukturen til ferritperietet består av BBC jern (ferrit), 0,01% C, løselig legering og Fe3C. I karbonstål med meget lavt karboninnhold forblir sementittpartikler (karbider) i ferritkorngrensene og kornene. Men når karboninnholdet er høyere enn 0,02%, danner det meste av Fe3C en arklignende struktur med noe ferrit, som kalles perlit, og har en tendens til å være en "korn" og en kulnode (korngrenseutfall). Dispersert i ferritmatrisen. I mikrostruktur av lavkarbonstål med et karboninnhold på 0,10% til 0,20% utgjør perlittinnholdet 10% til 25%.
Selv om perlitpartiklene er svært harde, er de meget spredt på ferritmatrisen og deformeres lett rundt ferriten. Generelt reduseres kornstørrelsen av ferrit etter hvert som perlitinnholdet øker. Fordi dannelsen og transformasjonen av perlitballer kan hindre veksten av ferritkorn. Derfor vil perlitet indirekte øke strekkytelsespenningen δy ved å heve d-1/2 (d er den gjennomsnittlige korndiameteren).
Fra bruddanalysens synspunkt er det to typer stål i området karboninnhold i lavkarbonstål, og dens ytelse er bekymret. For det første er karboninnholdet under 0,03%, karbon eksisterer i form av perlitbalsamlinger, og har liten effekt på stålets seighet. For det andre, når karboninnholdet er høyt, er seigheten og Charpy-kurven direkte påvirket av den sfæriske form.
